Ombygging og restaurering
Fra 1745 til 1795 er kjerka blitt stelt mange ganger. I dette tidsrommet ble den tjærebredd og kledd med bord. Tårnet ble i 1745 sponlagt og tjærebredd. Ei tid skal kjerka ha vært rødmalt.
Allerede etter 50 år viste det seg at den ble for lita. Det ble bygd galleri på skipets nordvegg og korets østre del. For at det skulle bli bedre utsikt, ble balusterveggen (sprinkelvegg av runde stolper) mellom koret og skipet fjernet.
Større vinduer ble også satt inn.
I 1880 åra kom pietismen til landet. Alt som kunne avlede tankene på Gud skulle fjernes. Alterringen, døpefonten og kjerkedøra havnet på loftet i kjerkestua og i den gamle stallen. Prekestolen ble til talerstol i kommunelokalet Rambu på Tynset. Den fine rankedekoren på veggene ble overmalt med grå maling. Taket i kirkeskipet fikk ny himling. Opprinnelig hadde hver gard sin benk med dør. Disse ble tatt ut og bare to dører er bevart og henger i våpenhuset.
Til kirkejubileet i 1936 ble det påbegynt en del restaureringsarbeider. Det gamle som var mulig å finne, ble satt inn igjen: dør, prekestol, døpefont og alterring. Ved restaureringsarbeidet ble deler av den innvendige veggmalingen fra 1880-åra forsiktig fjernet slik at den gamle, opprinnelige malingen kom fram igjen og ble bevart. På midten av 1950-tallet ble dette restaureringsarbeidet sluttført. Da ble også galleriene fjernet, og bare orgelgalleriet ble stående. Fronten viser ei billedserie om Jesu lidelseshistorie.
Det fortelles at da tylldølene skulle bygge ny-kjerka nede i dalen, var det ulike meninger om hvor den skulle stå. Det ble på forskjellige steder i bygda gravd hull i bakken for å se hvordan grunnforholda var. Det går ei historie om at i nattens mulm og mørke skal nordgardingene ha fylt vatn i prøvehullene lenger sør. Hullene nord i bygda ble stående tørre. Dermed ble kjerka plassert der den står i dag.
Spesielle og gamle ting
Da "ny-kjerka" ble tatt i bruk i 1736, ble en del ting fra de gamle kjerkene flyttet dit. Bispestolen som er fra cirka 1240, var en av disse. Denne ble utlånt til Oldsaksamlingen i Oslo på slutten av 1800-tallet. Her ble den stånde og den har fått betegnelsen "et av de fineste stykker kunsthåndverk vi har fra middelalderen".
Gert Eggen laget en tro kopi av stolen og den står i kjerka i dag. Han laget også en kopi av en svært gammel brurbenk. En Olavstatue (se Hellig Olav fra Tyldal) har stått i de gamle kjerkene. Denne er fra mellom 1220 og 1250. En dansk prest sendte statuen til kongens antikvitetskammer i København i 1698, som en gave til kong Christian V.
En messehagel fra 1500-tallet har også vært i tylldalskjerkas eie. Denne skal ha vært laget i Flandern i Nederland og er nå oppbevart i Kunstindustrimuseet i Oslo. Messehagelen som brukes i dag er fra 1720. Døpefonten er laget i stil med prekestolen.
Tekst: Toralv Søgård og Lars Hogstad, juni 1999